Pensjonsfest.

75-årsregelen for Stortings»pensjonister» er jammen en merkelig konstruksjon. Hvem er det som har pønsket ut den mon tro?? Snakk om helgardering!

Jeg skjønner ikke hvorfor ikke denne pensjonssaken har eksplodert i media for lenge siden. Den har jo med jevne mellomrom vært oppe som sak i Storinget. Det er på tide at partiet SV får cred fordi de i lang tid konsekvent har prøvd å belyse de moralsk og politisk tvilsomme sidene ved Stortingets pensjonsordning.

SV har argumentert og fremmet forslag om at reglene må endres, mens mafiaen (les: alle de andre, med unntak av noen særdeles få prinsipptenkende slengere fra AP & H) har stått last og bram ved ordningen

Deretter har da SV, som vanlig, fått passet sitt påskrevet av de arrogante carlivarer, perkristianer, kjellmagner bjarnehåkoner og desslike,  som  uansvarlig populistiske og useriøse. Deretter har mafiaen, krøpet under skinnfellen, varmet hverandre  og latt ting være som de er..

Denne seansen har foregått sånn ca annenhvert år i lang tid. Mediene har selvsagt unnlatt å gripe tak i dårskapen.  Dersom man hadde hatt en tilnærmet oppegående undersøkende presse i dette landet, så burde en og annen redaksjon satt noen journalister på saken og undersøkt stortings»pensjonister»s økonomiske forhold for lenge siden.  Snakker vi her om preessens unnfallenhet eller unnlatelsessynd eller er det rett og slett god gammeldags kameradi?

Til og med jeg har kjent til brokker av den ekstremt gunstige ordningen, og det hadde vel vært en smal sak å sjekke hvordan den ble utnyttet i praksis? Pressen elsker jo å smykkke seg med (dekke seg bak) betegnelser som «demokratiets vaktbikkjer» og «den fjerde statsmakt».  Det kunne ha blitt noen bra forsider for Dagbladet, det, i stedet for endeløse repetisjoner om livsfarlige flåttbitt og desslike… 

Det vi snakker om her er nemlig den mest fundamentale politiske tillitskrisen noensinne i dette landet. Vi snakker om en Kong Salomo og Jørgen Hattemakerproblematikk som går rett inn i selve ryggmargrefleksen vår. Et overgrep mot folkesjela og en meget sterk legitimering av den krafsekulturen som blir mer og mer omseggripende, bl.a som demonstrert i Redningselskapet og generelt blant de elskede pengeflytteheltene våre…  

At det skulle finnes et formalisert system med First og Second-Class Citizens i sosialdemokratiet er i godt overkant av hva jeg hadde fantasi til å tro.,. Jeg er nok ganske naiv.

Avstanden mellom liv og lære er jo enorm. Det egalitære samfunnet er truet, kanskje det ikke er så stor forskjell på oss og Indonesia og Burma allikevel? Man karrer til seg som best man kan. .

Vi, i hvert fall jeg, har alt for lenge likt å tro at det, spesielt blant politikere, finnes en evne til å sette sak foran ego.  En evne til å tenke prinsippielt, også når det berører egen lommebok.

Så fundamentalt feil jeg har tatt!!.

Noen ord til Sigbjørn på Stavsjø: Slutt å tulle slik: Avkorting av andre pensjoner med tilbakevirkende kraft skjer jo hele tiden, dert er kun snakk om politisk vilje. Herregud, vi snakker om en lovgivende forsamling som kan vedta for eksempel krigsforbryterstraffelover med tilbakevirkende kraft, eller med et pennestrøk endre almuens pensjonsavtaler,som er inngått for lenge siden, «All makt i denne Sal», som Schelderup sa……

Og Sigbjørn. ha i mente at når representanter for almuen får utbetalt for mye offentlige penger, da møter de meget kontante reaksjoner. Da hjelper det fint lite å være i god tro eller å  ha misforstått et uforståelig regelverk. Det blir konsekvent avfeid som irrelevante bortforklaringer. For når det offentlige akter å vise almuen hvor skapet skal stå, da gis det ikke ved dørene!

Derfor hjelper det ingenting når Kjell Magne (han er jo tvilsom nok, se tidligere blogg), og  Magnus og vennene hevder å ha misforstått/blitt forklart  feil. Likebehandling er en forutsetning for folks deltakelse i, og tro på demokratiet. Og gjett hva, Sigbjørn, almuen skjønner utmerket godt at dette i bunn og grunn IKKE handler om pensjoner. Det handler om å tyne til seg mest mulig gryn gjennom et tvilsomt  bukk/havresekksystem.

————————

Det er interessant å se hvordan 99 % av Stortingets folkevalgte nå sitter musestille og håper at orkanen skal gå over. Jeg tror ikke det skjer, jeg tror tillitten er permanent ødelagt. I hvert fall så lenge tausheten er så skrikende stor og gjør så vondt. For mitt vedkommende så er nok illusjonene borte for godt.

Det skal bli spennende å se på valgresultatet. Egentlig burde SV få honnør og stor tilstrømming av stemmer, de har jo tatt opp saken gjentatte ganger, og de er de eneste som er på banen nå også.

Men som vanlig blir det vel FrP som profiterer på dette gedigne politikerforaktgjørmemagaplasket. Selv om de nå sitter minst like musestille som alle de andre, FrP har jo alltid har stemt for å beholde «pensjonsordningen».

Helgardering de luxe. 

ja ja.

En kommentar om “Pensjonsfest.

  1. Hei Robert.

    Det er hyggelig med samfunnsengasjerte mennesker som deg, selv om vi ikke deler politisk standpunkt.

    Jeg synes du forherliger SV, samtidig som du rakker ned på FrP – og jeg håper du kan innrømme at det blir litt unyansert.

    Men én ting skal sannelig SV ha; nemlig at de påpeker at Stortingspolitikere har urimelig bra lønn. Kunne de bare klare å omsette dette i praksis ved faktisk å takke nei til det de synes blir for mye å motta i lønn og frynsegoder – først da får SV sin holdning utad troverdighet. Enig?

    Men du og jeg kjemper for eksakt det samme. Vi ønsker et rettferdig og godt samfunn – et samfunn verdig «verdens rikeste land».

    Mitt levemotto er fra Arnulf Øverland sitt tidløse dikt Du Må Ikke Sove!; «Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv.»

    Dette diktet er fullt av perler og diamanter hva angår å treffe spikeren på hodet. Særlig der han sier: «Vi er bedratt!» For det er sannelig det vi er, vi godtroende nordmenn.

    Men jeg lever fortsatt i håpet om å få se våre politikere – én etter én – møte til Riksrett og få sin dom. Måtte de brenne i helvete for sitt landssvik og all den smerte og vansker de har påført enkeltindivider her til lands. Jeg får rent vondt av å tenke på alle selvmordene som har vært, alle de splittede familiene, de ødelagte barndommene m.m. – alt som følge av politiske ringvirkninger, etter min mening.

    Mvh
    – Geir E

Legg igjen et svar til Geir Engen Avbryt svar