Kinafest og Vidar Sandbeck, en aften i april

Det var siste dagen i april.

Den ble behørlig feiret som sedvanlig. Med kinafest. 9 år siden eldste jenta kom. Gode venner og mat. Same procedure as every year. Hjemmelagde vårruller, kylling chop suey, kongereker med sursøt saus, og svinekjøtt med bambusskudd, vannkastanjer, sopp, løk og blackbeansauce på menyen. Blant annet. En hyggelig aften med nåværende nabo og fordums naboer. Fornøyde barn og voksne spiste fatene så godt som tomme, med dannet konverasjon og tilpasset drikke. Det er slik 30. april skal være her i huset. Tradisjoner og ritualer vi har blitt glad i.

Kanskje det skal poengteres at undertegnede er sjefskokk under seansen… 

….. og at det finnes andre, mer eller mindre frivillige, som rydder opp etterpå?

———–

Etterpå?

Jo, etterpå ble det Røsbaks aften på Bryggeriet. (http://www.lillehammerbryggeri.no/index.php?id=14). Sammen med en meget mett byturkamerat. Vi dro altså på kulturaften etter kinamaten. Til Lillehammer Bryggeri. Jeg har i flere måneder planlagt å få med meg Røsbaks aften. Nå ble planene en realitet, og jeg angrer ikke på det.

Dette er nesten pinlig å innrømme: Jeg har aldri vært på Lillehammer Bryggeri før. Jeg har hørt om Røsbaks aften og tenkt; «Så fint! Dit skal jeg!» Men det har ikke skjedd. Før nå.  For  i går var dagen da dette konseptet skulle sjekkes ut. Det viste seg fort at det aldri er for sent å rette opp slike tabber. 

«Røsbaks aften» er et månedlig arrangement som gjennomføres i Lillehammer Bryggeris lokaler. Opplegg og regi er ved Ove Røsbak. Hensikten med dette har vært å utvikle et nyskapende arrangement i grenselandet mellom litteratur, sang og musikk. en annerledes tur på puben. De fleste har vel hørt om Ove Røsbak, det mange kanskje ikke vet om han, er at han, i tillegg til å være forfatter, ogå er en meget vittig og klok og underholdende fyr. 

Røsbaks Aften på Bryggeriet er et løs-snipp-opplegg. Stunt-kultur.

I dag sto Tom Steinar Lund, Viggo Sandvig på programmet, med fremføring av sanger / tekster av Vidar sandbeck (og litt Alf Prøysen). Jeg har alltid hatt et godt forhold til Vidar Sandbeck, han er etter min mening en grovt undervurdert og oversett dikter.  Ingen kan se det store i det små, eller baksiden av det gjeve som han. En kunstner med ord, og en melodisnekrer av rang. 

Der jeg kommer fra ble Vidar Sandbecks singelplater (45 rpm) på Fontana spilt jevnlig. I den grad at da jeg skulle digitalisere fars gamle plater, så var de fleste av de i så slitt stand at det ikke lot seg gjøre med et tilfredstillende resultat. (noe jeg stadig irriterer meg over er at Pøysens samlede produksjon for lengst er digitalt tilgjengelig, mens Sandbeck stort sett bare er ignorert). Klassikere som «På Folkemunne», «Kan du låne meg en femmer» og «Menuett i mai» er fremdeles digitalt utilgjengelige i sine originale versjoner.

Ok. Ove Røsbak, Viggo Sandvik, Vidar Sandbeck og Alf Prøysen virket for meg en brukbar kombinasjon. Det slo stikk. Resultatet var en meget hyggelig og morsom aften med gitarspill, bra vokal fremføring (når Sandvig husket tekstene, altså,..) og humoristiske monologer.

———-

Har jeg glemt å nevne at Bryggeriet er et mikrobryggeri som lager sitt eget øl? Ølet er nemlig meget godt, og kan anbefales på det varmeste. I særklasse innlandets beste øl. Antakelig. Ølet er verdt turen alene.

———–

Klientellet på Røsbaks Aften var godt voksne, dannede mennesker, av den typen som gjerne vil synes i Lillehammers mondene kulturliv. Just the thing for good old beerdrinking me.

__________

Jeg skal ikke dvele med dypere analyser av Sandbecks univers, hans underfundige dobbeltbunnede tekster, og bitterbeske humor. Ei eller vil jeg kritisere de fremførende artister for ad hoc improvisasjon og glemte tekster. Det var bare slik det var. Løs snipp. Senkede skuldre. Og gode tekster.

Dette var kvelden for Heksedans, Bildilla, Ved Gråten Sjø, På Folkemunne, Dakota-Kalle, Gull og grønne Skoger, Trass Tora og Så seile vi på Mjøsa med veldig mye mere. Ispedd historier om da Prøysen trakk fulllt hus på Brøtum, og anekdoter fra Vidars Sandbecks historie og replikkkunst. Vi fikk høre Røsbak fremføre Alf Prøysenes monolog til forfatterforeningen, samt en for meg ukjent (og veldig illustrerende)  Sandbecktekst om Grundsetmart’n. Alt ispedd anekdoter fra Viggo Sandvigs bravader med jentene i Søre Ål Skolemusikk på korpstur til København, og andre damehistorier. Seansen ble avsluttet med et forsøk på å fremføre Pengegaloppen på trompet som ekstranummer. (En trompeinnspilling av Pengegaloppen tok seg nemlig helt til fjerdeplass på de indiske hitlister på slutten av femtitallet…).

Hva mer kan man egentlig begjære på en torsdagskveld, jeg var jo allerede mett i maven?

Kvelden koblet altså sammen Elverum, Rena (Åsta/Åstadalen), Grundsetmartn, Brummundal, Brøttum og Lillehammer (Søre ål Musikkkorps….) på en underholdende måte. Dette er mitt univers folkens, skogen. Innlandet. Husmennene. Julussakonflikten, elva, samfunnshuset på Rena, Mjøsa. Det er her jeg hører til. Til og med Ringebu ble nevnt; (Så seile vi på Mjøsa ble avsluttet med den dikteriske frihet: «driv i land på Ringebu»).

Kort sagt, dette endte opp som en meget vellykket aften, midt i hjertet mitt.

———

Tom Lund kommer fra Jømna, Elverums utkant. jeg har et mentalt bilde av ham da vi begynte på gamle ærverdige E.K.H.A.S. (eller Gymnasiet). Han satt under en bjørk i skolegården hele høsten og spilte gitar…. Etter jul forsvant han, eller var det allerede før den første snøen kom? 

Hyggelig å hilse på ham igjen, i hvert fall. Han hadde fremdeles et minne om et visst kjellerom i Elverum. Det spesifikke rommet skal med tid og stunder få et eget innlegg her, tror jeg.

Jeg gikk forresten rakt og radig hjem med Vidar Sandbeck på øret, og med mobiltelefonen i god behold.

Jeg kommer, om mulig, til å dukke opp på de fremtidige Røsbakaftener. Det er tydeligvis fryktelig dumt å ikke gjøre det.

______________

Jeg tror jeg vil avslutte med en tekst jeg fant i sjkrivebiordskuffen. Jeg skrev den en gang jeg hadde planer om å bli en ny Vidar Sandbeck. Slik gikk det ikke, og det er kanskje like greitt.

 

BEDRE TIDER

 

Je vokste opp på et lite småbruk,

var tynn og mager, og svært ofte småsjuk.

I barneåra sang je støtt viser,

jeg fora høner og gjette griser.

Hu mor hu planla med største glede;

jeg sku bli jurist, hell kanskje lege..

 

Bedre tider, hu håpa alltid på

bedre tider.

Bedre tider, rett rundt hjørnet nå.

Bedre tider.

 

Je gikk på skula, men lærte lite.

Og folk i klassa, dom fekk aldri vite

om jeg var bortreist, hell litt til stede,

for skapartrången, den holdt je nede.

Je drømte musikk som ingen hørte,

Og vakna itte før læreren brølte:

 

Bedre tider, hu håpa alltid på

bedre tider.

Bedre tider, rett rundt hjørnet nå.

Bedre tider.

 

Og søskna mine ble skikklig bønder,

Dom har fått traktor, og et par tre sønner.

Mens jeg, je gresser på magre beiter,

og har blitt freelance kulturarbeider.

Jeg søv på hybel, og mangle penger,

Og treng støtt sponsing frå gamle venner.

 

Bedre tider, je håper alltid på

bedre tider.

Bedre tider, rett rundt hjørnet nå.

Bedre tider.