Alle stjernene mine er borte, nesten,
Hvor har det blitt av dem? Hva skjedde? Hvorfor skjedde hva?
Jeg koste meg nemlig med stjernene mine jeg. Det var hyggelig å få stjerner. Det føltes godt å vite at noen (få) innlegg hadde 50 – 60 stjerneklikk eller mer. Det var godt å vite at alle innleggene mine hadde stjerneverdier på 2, 5 eller mer. Det er altså flere (av de som leser og som gidder å stjerneklikke) som liker det jeg skriver enn som misliker det.
Slikt gjør naturligvis noe med selvfølelsen min.
Men nå er altså stjernene borte. Et anonymt bakholdsangrep har rammet meg. det var jo litt sånn da, at 7 stjerner eller mer føltes bra. De gjorde at det liksom var litt vits i å skrive. 2 stjerner er bare stusselig.
For litt mer enn ett år siden var det fryktelig mye tull her på bloggen. Jeg flyttet for en periode, men bestemte meg for å returnere, og har egentlig ikke angret på det. Det har gått ganske greit her lenge nå. Jeg vet at dette ikke er noen katastrofe, men innrømmer at det er et irritasjonsmoment akkurat nå. Nå som medvinden var stødig og smilene mange. Hvorfor kan noen ikke bare la ting være som de er? Jeg mener ikke at alle ting skal være slik som de er til evig tid naturligvis. Men hverdagslige og harmløse ting som stjernene under blogginnleggene mine kunnne da fått være i fred? De skadet da ingen? Og i hvertfall ikke selvtilliten min.
Det kunne jo være fint om man i det minste fikk en aldri så liten forklaring.
____________
Blir litt trist jeg. Tror jeg må drikke litt øl.
Og se landskamp til trøst.
På pub.
____________
Forresten, med det samme jeg er ute og lufter frustrasjoner: Hvorfor får jeg ikke til å pinge bloggen min til/med twingy, slik at den blir linket til avisinnlegg som jeg kommenterer? Jeg har gitt opp det også jeg.
Men jeg pleide da å få stjerner allikevel, om ikke alltid like mange lesere…
ROBERTS FRIE FLYT 
Vel… er du på pub så ser du vel ikke stjernekommentaren min før du er tilbake…
Men, la gå:
I begynnelsen var det mørke… så sa Gud: La det bli lys!
Han sa det med mørk stemme! Litt lignende den han hadde da han var med i «Time Bandits»
Og så lyste det plutselig opp en mengde stjerner.
– Hah! sa Gud.
Og han så at det var godt.
– La det bli VGB, sa han noen sekunder senere. (Jeg tenker her kosmiske sekunder, akkurat som Gud)
Og det ble VGB.
Og han så at det var godt.
– La det bli stjegnegg!
Og det ble stjerner. Det ble utallige stjerner. Det ble fler enn i universet.
– Hva faen? sa Gud?
Og Han så at det ikke var godt.
– Jeg sa: stjegnegg ikke stjegneg! Heggegud! sa han.
(Nå skal det bemerkes at Gud har talefeil: Han kan ikke si g)
Gud er en tung materie. Det tar ham flere nanosekunder bare å snu seg. (Altså kosmiske nanosekunder)
– Eg det noen som ikke fogståg nogsk? Jeg sa stjegnegg!
Men, det var ingen som forstod nogsk.
Oppgitt trakk han på skuldrene og gjorde en liten bevegelse med… noe… og vips var alle stjernene våre borte…
Dette er helt sant!
jeg aner ikke, jeg.. jeg strever med pinging jeg også.. fikk det til for noen år siden før omleggingen, men nå greier jeg det ikke mer. Men det med stjernene aner jeg ikke!