Nerder er ikke særlig kule, seff.

«Nerder er typer som går i litt rare klær, de bruker ofte briller og er skoleflinke.» Jentene, både 12 åringen og 8 åringen er samstemte i oppfattelsen av hva en nerd er. De er også skjønt enige om at det å være nerd, det er helt fjernt.

Vi sitter på terrassen og betrakter utsikten.

«Unntatt pappa da, kanskje», tenker jeg. Jentene er ikke helt sikre på akkurat det da jeg spør dem om pappa er nerdete. De har ikke tenkt over saken. 

«Her på hotellet er det i hvert fall ingen ingen andre nerder», tenker jeg videre, «bortsett fra noen britiske fotballnerder.» Men alle vet jo at fotballnerder liksom ikke teller som nerder. De er NORMALE, i motsetning til skikkelige nerder. Fotball er nemlig et krysningspunkt mellom ulike verdener. Det å være i stand til å ramse opp alle Leeds Uniteds lagoppstillinger og trenere siden laget rykket opp i første divisjon for femte gang i 1964 er godtatt, til og med velansett, i mange sosiale sammenhenger.

Du blir straks litt mer sosialt tvilsom hvis du kan skilte med overlegen detaljkunnskap om for eksempel setlistene fra alle Status Quos konserter siden debuten på the Samuel Jones Sports Club i Dulwich, Sør London, en gang i oktober 1962, på den tiden de kalte seg The Spectres. Men det får da enda gå det også. Folk driver jo på med sitt.

Verst er det utvilsomt hvis du er nerd og interesserer deg for noe tilnærmet skolefaglig, noe nyttig. Da er du i skikkelig trøbbel.

Jentene avbryter tankerekken min: «Pappa, er du klar?» De er naturligvis ferdige med nerdepraten for lengst. De husker den ikke en gang. Ingen er interessert i nerder. Nå vil de nemlig fortsette med å spise potetgullet og spille kort med foreldrene sine frem til leggetid, for å få mest mulig ut av kvelden.

Jeg har arbeidet noen perioder i ulike ungdomsskoler, mest på småsteder. Ikke i mange år, men noen har det blitt etter hvert. Nok til å sitte tilbake med et visst inntrykk av klima og atmosfære blant elevgrupper. Det mest påfallende er inntrykket av at det er så usedvanlig ukult å være flink, spesielt blant guttene. En gutt som faktisk fikser skolearbeidet, kan svarene på RLE-testen og liker historie og norsktimer vil ganske kjapt få høre det fra de andre: «NERD!»  

Det er ikke positivt ment, nei, langt i fra. Gutta med Mesta-dress og Felleskjøplue er nådeløse. De er nemlig tøffe og kule, de behersker tilværelsen. De er SJEFER. Og de omgir seg med lydige håndlangere, hvis roller er å bekrefte sjefenes egoer. Men det er og blir sjefene som diktatorisk definerer hva som er riktig og hva som er håpløst. Og kunnskap er helt klart håpløst. Det finnes jo så mye annet fornuftig å bruke tiden på, henge rundt på Statoil med mopeder kjøpt på Finn.no, eller med fedrenes traktorer. De spytter snus, drikker Cola og gumler pølse med alt. Kan hende de drøfter ungdommens viderverdigheter med enstavelsesord: «Åssen var’a på lørda’n?». «Kjip. Det ble ikke no’ på meg.» 

Hit på Statoil er ingen nerder velkomne.

Det er mulig at jeg er unyansert. Det er mulig jeg tar feil. Men mitt inntrykk er uansett at dette er en dominerende holdning til nerditet blant brede lag av ungdom. Litt mindre dominerende i de større byene, kanskje, og ikke så direkte uttalt blant jenter, men nevertheless. Vi har en kraftig motstrøms underkultur med holdninger som sier at det å være flink til noe er rævva. Man kan spørre seg hvorfor det har blitt slik, det er jo egentlig ganske underlig. Men holdninger arves jo.

Jeg vet om mange flinke og motiverte gutter somble plaget gjennom ungdomsskolen, for så å oppleve at en helt ny verden åpnet seg på videregående. Dette gjelder naturligvis nerder, men like ofte håndlangere som gjemte seg bak de kule tøffe mens de gikk på ungdomsskolen. På videregående ble det lov for dem også å interessere seg for egne greier, kunnskap, du verden!

Så går det 20 år. De kule tøffe henger fremdeles på Statoil med Mesta-dresser og Felleskjøpluer. De er ikke så mange nå, men de holder stand. Spytter snus, drikker Cola og gumler pølse med alt. Rumpesprekkene er mer synlige, ellers er verden slik den var her på Statoilstasjonen. Håndlangerne har riktignok blitt borte, men de er det da ingen som husker allikevel. Jentene har også forsvunnet helt. Faen heller, det var da bare noen ubrukbare tullfi**er uansett. Livet på Staoil er i sannhet stort sett som før.

Og nerdene? Nei, de.. De er bare ute og ruler verden, de. Setter premissene for tilværelsen til gjengen på Statoil.

• For uten nerder, ingen mopeder.
• Uten nerder, ingen traktorer.
• Uten nerder, ingen Mesta-dress
• Uten nerder, ingen Statoil
• Uten nerder, ingen spillkonsoll
• Uten nerder, ingen DDE CD
• Uten nerder, ingen Nettby
• Uten nerder, ingen mobiler 
• Uten nerder, ingen kule apps.
• Uten nerder, ingen kvisekrem
• Uten nerder, ingen prevensjon
• Uten nerder, ingen fritid
• Uten nerder, ingen utvikling
• Uten nerder, ingen noenting

Det har hendt at jeg på tomannshånd har avslørt akkurat denne hemmeligheten for ungdomsskolenerder som har vært langt nede, utstøtt plaget og isolerte. Vist frem et lys i slutten av tunnelen så og si, for å at de lettere kunne fikse et siste ungdomsskoleår. Alle tok poenget og noen oppdaget seg selv på nytt

Det har også hendt jeg har nevnt dette i plenum i klassesituasjoner. Da har jeg møtt liten forståelse, bare unisone protester: Dette er noe vås som det ikke er noen vits i å snakke om i det hele tatt.

Mulig det.

Jeg er i hvert fall fornøyd med at jentene er glad i skolen sin og at det slettes ikke bare er på grunn av friminuttene. Det er jo et bra utgangspunkt for ungdomskoletiden. Og jeg tror jeg kan berolige dem med at pappa faktisk ikke er så veldig nerdete allikevel. Selv om jeg bruker briller og «rare» klær. Bare litt.

Men snart vil de jo naturligvis forstå at nerdskap ikke er så håpløst allikevel. Det er et must.

Seff.

________________________________________

En digresjon til slutt: Nå for tiden jobber jeg stort sett med ungdom og voksne fra andre land og kulturer. Holdningene jeg møter i hverdagen nå er diametralsk motsatt: Kunnskap er kult. Forresten, de fleste av de elevene er gutter.

Det er jo også noe å tenke på.