Det har vært er sommer i ettertankemodus. Jeg har hatt vanskelig for å sette meg ned for å skrive om noe som helst. Ingenting oppleves som viktig nok til å skrive om. Men nå er ferien over, i morgen er det full jobb igjen, hvis helsa holder.
Jeg klarer ikke helt å la Utøya ligge. Hendelsene der surrer fremdeles rundt i hodet til de fleste, antar jeg.
Jeg ser at det på sosiale medier dannes mot(re)aksjoner mot det som beskrives som «hetsing» av politiet for måten de opptrådte på i forbindelse med katastrofen. Jeg kjøper ikke uten videre ordet «hets» i den forbindelse. Det jeg har sett i aviser og tv har handlet om forsøk på å kartlegge hva som skjedde og hvordan politiet responderte på det.
Det må da være lov.
Det må da også være lov å påpeke det som kan oppfattes som kritikkverdig i den sammenhengen. Så vidt jeg har sett har det aldri vært snakk om kritikk av navngitte enkeltpersoner, men av avgjørelser som ble tatt. Kritikken slår inn på to nivåer:
- Beslutninger tatt ut i fra det man visste eller ikke visste, ut i fra de ressursene politiet rådde over.
- Beredskap og rammevilkår.
For å ta punkt 2 først. Ingen i politiet kan lastes for manglende finansiering av at politihelikopter. Det får politikerne på Stortinget ta ansvar for. I kjent stil hadde man vedtatt at det skulle foreligge en landsdekkende politihelikopterberedskap med base i Oslo. Men ekstra penger fulgte ikke vedtaket. Oslopolitiet måtte, urimelig nok, finne måter å finansiere landsdekkende beredskap rundt et helikopter (+ et back-up helikopter) innenfor rammene av et vanlig lokalt budsjett. Det var selvsagt ikke mulig, resultatet har blitt at helikopterets hovedoppgave har vært å fly over Oslo by ved store anledninger (som statsbesøk og idrettsarrangementer). Back-up ble skrinlagt av økonomiske grunner. Manglende beredskap, kommunikasjon og samarbeid mellom forskjellige etater har også blitt påpekt. Å påpeke slikt er ikke synonymt med å «hetse» politiet. Det er konstruktiv kritikk av systemer og systemansvaret ligger hos politikere, ikke hos polititjenestemenn.
Når det gjelder punkt 1) handler de kritiske spørsmålene om to ting, stort sett: Hvorfor politiet valgte å benytte en 30 minutters båttur for å komme frem til Utøya når de kunne ha startet fra Campingplassen og brukt 5 minutter. Og det er jo unektelig et betimelig spørsmål. Jeg kan da ikke skjønne annet enn at hvis problemet var det politiet påstår; campinggjestene, så kunne jo de bare evakueres uten problemer? Det andre har handlet om bruken av båt. Overlastet gummibåt som fikk motorstopp underveis. Pressen har avdekket at politiet hadde god kunnskap om at det lokale brannvesen hadde utmerkete hurtiggående båter klare til bruk på et par minutter. Dette er og blir en merkelig disponering og sier veldig mye om beredskap og evne til å bevare hodet kaldt i trøblete situasjoner.
Jeg kan forresten ikke fri meg for at om jeg for eksempel på Facebook hadde sett et videoklipp fra en tilsvarende redningsaksjon fra et hvilket som helst annet sted i verden, Kongo for eksempel, da hadde jeg nok trykket på «liker»knappen og delt den videre. En gummibåt som havarerer med ti væpnede politimenn som deretter må reddes av sivile. Det er liksom noe Monty Pythonsk over hele den situasjonen. For ikke å snakke om hvordan det hadde tatt seg ut hvis gummibåten nesten hadde kommet frem, for bare å bli skutt hull i av verdensfrelseren på øya. Gummibåter må da være en dårlig ide når man skal møte skytende desperadoer, særlig når det finnes andre alternativer?
Jeg mener altså at pressen må få lov til å føre den slags kritikk til torgs, det handler om å evaluere fakta og om å forsikre seg om at ting kan skje litt mer knirkefritt, når nytt alvor inntreffer en gang i fremtiden.
Men både punkt 1) og 2) skyldes i bunn og grunn manglende politiske vilje til å finansiere vedlikehold, beredskap og samarbeid. Det er politikerne kritikken rammer, ikke enkeltindivider innen politiet. Demokratiets natur er nemlig av en slik art at det er lettest å bevilge penger som synes enn penger som ikke synes. Alle vil jo bli gjenvalgt, og usynlige penger vinner ikke velgere. Tvert i mot, man risikerer at politiske motstandere fremstiller slike bevilgninger som kroneksempler på sløsing og uansvarlig offentlig pengebruk.
For vi bygger veier, men vedlikeholder de ikke. Vi har en stor offentlig eiendomsmasse, men antall vaktmestere holdes under minimumsbehovet. Vi kjøper nye tog, men skinnegangene kan ikke utnytte togenes kapasitet. Vi setter i gang tiltak for å få turister til landet, men barberer budsjettene året etter. Vi utdanner politifolk, men bevilger ikke penger til flere stillinger. Vi utdanner lærere, men skipper etterutdanningen. Vi sortere søppel men gjenbruker det ikke. Vi gjør parkene våre fine om våren, men luker ikke om sommeren. O.s.v.
Og tenkemåter smitter. Akkurat som språkbruk.
Derfor dårlig helikopterberedskap, derfor haltende samarbeid mellom etater, derfor dårlig vedlikeholdt gummibåt. Det tror i hvert fall jeg og derfor er jeg helt for at det settes søkelys på politiets reaksjonsmåter og -muligheter den 22.07.2011. Fordi det bør få konsekvenser for politisk tenking og praksis.
Forresten, tenk om vi begynte med å finansiere brannvesenet bare når de «gjorde nytte for seg», var på utrykning, men ikke ellers?
ROBERTS FRIE FLYT 
Godt skrevet og vel gjennomtenkt og du har helt rett. Det må være lov å stille spørsmål ved håndteringen av en slik sak, det kan man bare ta lærdom av. Og de som er pårørende vil helt sikkert ha noen svar, det ville jeg hatt.
Min datter hadde sin beste venninne der ute, nå gikk det heldigvis bra med henne, men de også har stilt sine spørsmål, bla ang AUF lederen som sammen med 8 andre forsvant fra øya ombord i fergen. De som måtte svømme spør hvorfor ikke båten ble liggende midtfjords slik at de kunne blitt tatt ombord i den? Den båten bare forsvant. Hvorfor ble den ikke kjørt til fergeleia på land slik at f.eks politiet kunne brukt den? Det var jo den tryggeste farkosten på mils omkrets og ombord der villa man vært trygg.
Det vil ta lang tid før man får svar på alle spørsmål, men noen heksejakt er det ikke. Det er en utredning på gang, la oss håpe vi ihvertfall får svar på noe, men uansett svar eller ikke, de som døde vil vi aldri få tilbake uansett. MEN det må være vondt for de etterlatte dersom det viser seg i ettertid at noen kunne vært reddet, men ikke ble det pga dårlige avgjørelser, feil avgjørelser, misforståelser eller mangel på innkalling av hjelp.
Jeg tror man skal unngå å kritisere ofrenes reaksjoner. Situasjonen var totalt uforutsigbar. Hvordan folk, (og spesielt unge mennesker), reagerer i kaos-situasjoner preget av panikk, forvirring og dødsangst vil variere fra det kaldt logiske til det irrrasjonelle. Ingen kan lastes for det. Vi skal være glade for hvert enkelt menneske som kom levende fra øya og uansett hvordan man vrir og vender på det så er det bare en person som kan lastes for de som ikke kom seg derfra. Uansett.
Takk for en tankevekker !
Fine reflekterte tanker for oss som sitter midt opp det, og har vanskelig for å sortere tanker og følelser med politisk virkelighet.
Hilsen mamma til to AUF- ungdommer som var heldig, men har mistet mange venner.
jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Men det er lov å håpe at ugjerningene blir det motsatte av hva ugjerningsmannen forventet seg. Akkurat nå kan det i hvert fall virke slik.
Det må nok aksepteres at det i ettertid reises en del spørsmål og problemstillinger vedrørende Politiets håndtering av saken. Men rundt 50 min. responstid for en tropp fra Oslo til Utøya er vel ikke så aller verst tatt i betraktning at troppens medlemmer ikke sitter klar på en benk i full utrustning. De var jo opptatt med sitt da bomben eksploderte i Oslo.
Da synes jeg det er mer betenkelig at man ikke kalte på HV’s innsatsgruppe som har trent og trent nettopp på et slikt scenario. Til tross for totalt kaos i Oslo, hørte man ingen ting fra hverken Politi eller annen myndighet. I ettertid er det også avdekket at denne innsatsstyrken mangler skuddsikre vester og ammunisjon! Det er tilsynelatende mye som bør rettes på ganske omgående.
Det er også et faktum at lokalt politi var til stede på ferjeleiet ca 15 minutter før Deltagruppen kom, men når den på toppen fikk motorstopp, kunne man antagelig reddet en del liv om man umiddelbart hadde tatt seg over til Utøya med skarpe våpen. Hvor mange blir bare spekulasjoner, men spørsmål vil utvilsomt blit stilt.
Jeg er enig i at det virker som om at samarbeid og kommunikasjon mellom ulike «etater» som skal trå til ved katastrofer er ikke-eksisterende.
Eller kanskje rutinene forsvant ut av hodet når alvoret kom?
Et annet faktum som også har blitt avdekket er jo det at PST mer eller mindre har ignorert det ekstreme høyre i de siste årene. Det tyder på tunnellsyn og er kanskje det mest alvorlige ved hele greia. Trusler avler mot-trusler, det burde være barnelærdom. All polarisering av av politkk forutsetter to motpoler…
Jeg deler absolutt ditt syn her, og har uttrykt mer eller mindre det samme i andre sammenhenger. Det har blitt hevdet noen steder at pressen driver heksejakt på politiet i denne vanskelige situasjonen. Dersom man ikke skal kunne sømgå og kritisere offentlig ansattes handlinger, så vil vi få et samfunn på lik linje med land vi ikke ønsker å identifisere oss med, uansett hvilken vanskelig situasjon vi befinner oss i. Det er jo nettopp i vanskelige situasjoner en beredskapstropp skal vise hva den er god for. Når man ikke engang klarer å vurdere lasteevnen til en gummibåt, så sier det seg selv at mange reagerer på vurderingsevnen. De andre momentene du nevner kommer i tillegg.
Det er kun en kritisk gjennomgang av operasjonen som kan sette fingeren på de områdene som trenger å forbedres. At denne kritikken ikke bare kommer som sinte leserbrev eller blogginnlegg, men også fra ”seriøst” hold synes å ha gått mange hus forbi.
Fin gjennomgang og godt resonnement. Du nevner brannvesenet i et tankekors på slutten, men dette er ikke tatt helt ut av det blå. Vet om minst et par, landsdekkende partier som ivrer for å privatisere slike samfunnstjenester (jo forresten; helt blå). Nåde den som trekker «Deres hus og hotell brenner…»-kortet da. «-Ikke betalt forskikringen, sier De?» (Alarmtelefonen)
Rart at de som ivrer mest etter mer politi og orden, også er de som best til å bygge det ned. Eller rasere, om man vil..
du skriver: «Rart at de som ivrer mest etter mer politi og orden, også er de som best til å bygge det ned. Eller rasere, om man vil..» Ja, nettopp. Vi ser enda et eksempel på akkurat det i England i disse dager. Først sørge for gode rammeberingelser for misnøye og sosial uro, før man deretter roper på lov og orden og oppdragelse….