Sommeren er definitivt slutt. Det ble en våt opplevelse i år også.
Overgangen fra regntid til vinter har ugjenkallelig begynt.
Det var flom i Lågen da skoleåret sluttet og jammen var det ikke oversvømmelser der da jeg kjørte oppover E6 første dag etter ferien også.
Jeg leverer bilen til iraneren på bilvaskeriet, men når jeg har kjørt den hjem trenger den vask på nytt.
Ungenes sykler står ute i regnet, de har stått der i ro i hele sommer, ruster de?
Men gresset gror friskt, uten å bekymre seg for hva gressklipperen egentlig driver på med.
Jeg lufter bikkja på furumoer, det surkler i skoa. Stiene er som sølebekker og hundepelsen lukter mugg. Vi som er fra Østerdalen og som kan litt om furumoer vet at det skal ikke være sølete der.
Vi tok ut hagemøblene i våres, slik vi gjør hvert år. Vi kjøpte også noen nye. De står nå der på plattingen, i tilfelle.
Jeg ser den grønne parasollen fra kjøkkenvinduet, den venter fremdeles på bedre tider. Kanskje den har mugnet den også?
Huden min er like blekblå nå som den var i mars, ingen overdose av ultrafiolette stråler her i gården, nei.
Forresten, det kom ingen indian summer i år heller; vi opplever en flytende overgang fra regntid til vinter.
Tydeligvis.
De sommerene jeg husker var helt annerledes:
Blå himmel, bading, sykling, saft og vann, skrubbsår, slåball, olabiler, kappe land, bruspulver, cowboys og indianere, kortbukser, sanddaler, vippe pinne, solbrent, pappbiter festet med klesklyper mot sykkelhjul, barkebåter i Møllabekken, skyfrie dager, jordbæris i sølvpapir, Davy Crockett, pil og bue, neseblod, kaste på stikka, leskedrikk, boksen går, Sweet Mint, mitt skip er lastet med, hud som flasser av, corgi toys, kjekling to mot en, klinkekuler, brødskiver med syltetøy, trekassehytter på tomta med de gamle bilvrakene, sommervarme kvelder.
Og utover høsten: Snike seg ut om kveldene, harpiksgnikking mot vindusruter, epleslang, lommelykter, gulrotslang, unnslippe med nød og neppe. Ligge flat i gresset og nyte fangsten, sure eplekart, mens småskyer driver over kveldshimmelen. Ikke en regnjakke i sikte.
Alt dette foregikk da vitterlig utomhus og så vidt jeg husker var det ikke en eneste regnværsdag på den tiden. Selv om gresset var frodig og grønt for alle.
__________
Men fremdeles finnes det visst folk som fornekter klimaendringene? Forstå det den som vil.
ROBERTS FRIE FLYT 
Dine erindringer er i hvert fall riktige Robert.
Jeg kan skrive under på alt det du har nevnt.
Kanskje vi var naboer 😉
ja. klart det det. Det var bare sånn det var. Hukommelsen min er helt til å stole på. En annen sak er at brøytekantene om vinteren også var mye høyere og penere og hvitere…. og jula litt mer julete.
He he, brøytekantene ja. Man rakk jo ikke opp til toppen, det var en strabasiøs klatretur 🙂
Sommeren har vært rimelig våt, men jeg tror ennå på noen sommervarme dager i september….. Det er jo lov å håpe 😀
Sommeren som barn var nok mye mer solfylt ja 🙂 Men jeg husker også digre regndråper som falt på taket like over hodet på meg der jeg satt i senga på skråkammerset hos farmor og koste meg med gamle Donaldblader. For en lesehest som meg var slike alenestunder gull verd allerede den gang 🙂