2011 – en oppsummering (mikro og makro)

2011 har blitt til 2012. Det er egentlig ingen stor greie, årene er jo bare dager som følger etter hverandre. Dager som av samfunnspraktiske grunner har fått navn, og som når man setter de sammen i et visst antall, danner perioder som også har fått navn. Uker, måneder, kvartaler, år. Men egentlig er det jo bare en uendelig mengde tid som stadig kommer i en ustanselig bølge, og som vi må surfe på så godt vi bare kan.

Det er nettopp det jeg gjør. Surfer så godt jeg kan.

2011 var det året da jeg fikk vite at jeg ikke lider av reumatisme, ikke sliter med ettervirkninger av et fordums flåttbitt, og ikke har urinsyregikt (podagra). Det nye nå, noen få dager inn i 2012, er forresten at jeg heller ikke har sarkoidose. Det er også lite sannsynlig at jeg sliter med ambulerende leddsmerter som en følge av en lungebetennelse. For som lungedoktoren sa: «Man har ikke lungebetennelse uten å merke det.» Ja vel. Men.

2011 var også det året jeg oppdaget at fleksible sjukemeldinger ikke finnes lenger. Man MÅ enten være sjuk eller frisk over en lengre periode. Hvis man er litt sjuk noen dager og litt frisk andre dager, er man bare en ustabil arbeidstaker. Sånn er det med den saken.

Og ingen får gode følelser av det.

Ting bli snudd litt på hodet når man befinner seg i en slik situasjon. At det stadig kommer mer tid da man skal være fit for fight dag etter dag er jo uavvendelig. Det er sånn det skal være. Det er slik vi alltid har hatt det. Det er det som har vært ålreit. At det plutselig skulle bli brysomt med all den tiden som kommer og krever full innsats, er ikke lett å å bli vant til.

Men det er vel nettopp det jeg gjør. Blir vant til at det er brysomt.

2011 var altså det året jeg var nødt til å begynne å interessere meg for det som jeg alltid har rangert blant det minst interessante i hele verden: Sykdom. Jeg får det bare ikke til. Det interesserer meg midt på ryggen. Jeg har aldri kunnet fordra kjerringer som kun er opptatt av èn ting, og som kun kan slarve om èn ting, og som har et verdensbilde som kun dreier som èn ting. Sykdom, sykdom og atter sykdom. Et mindre interessant samtaletema kan jeg faktisk ikke tenke meg.

Men det er jo nettopp det jeg gjør for tiden. Tenker på, er opptatt av, sykdom.

Unnskyld meg, jeg vet at det er fryktelig irriterende, men jeg trenger faktisk en diagnose, eller aller helst å bli helt frisk igjen.

_________

2011 var også året med lovende omveltninger i flere arabiske land, men resultatene av disse ser dessverre ikke så veldig lovende ut. 2011 var også monstermaståret, det var Marie Amelies år. 2011 var det året da Liu Xiaobo forsvant, trolig for godt, i likhet med Kim den Første i Nord-Korea. Det var året der Libya fikk som fortjent, og Syria ikke fikk det. 2011 var kommunevalgår, det var året da FrP ble tatt med mange bukser nede, og det var lavkarboåret (jeg deltok!). 2011 var også Bin Ladens dødsår og Bob Dylans syttiårsår.

2011 var det året da sosiale medier fikk sitt endelige gjennombrudd hos nesten absolutt alle (jeg deltok!). For meg personlig var 2011 året da fjellet var finest og sommeren våtest. Det var også det året jeg ble ungdomsskoleforelder for første gang. Det var året da en del tråder fra fortidens vev ble gjenoppdaget, og året jeg endelig fant ut hva jeg ønsker å bli, eller burde blitt. Det var også året jeg var på Norwegian Wood, og året jeg oppdaget Jonathan Wilson på Roundhouse i London.

Jeg har vel fått med meg de meste av viktige begivenheter fra 2011 nå? Det kan da ikke være noe jeg har glemt, viktige begivenheter jeg burde huske? Jeg har en vag følelse av at det er en eller annen sentral hendelse som har blitt forbigått i oppramsingen min… Men, njaei, jeg vet ikke sikkert, får ikke helt tak i hva det skulle ha vært.

_____________

Jo, forresten, 2011 var året da jeg for første gang erfarte hva en healer er i stand til å gjøre. Men stopp, vent, nå er jeg i full gang med å knatre om sykdom igjen. Sorry. det skal ikke gjenta seg.

_____________

For øvrig setter jeg min lit til at den neste bølgen av tid kommer til å bli fenomenalistisk flott.