Sommer!

Jeg sitter på ei Sandefjordshytte og skriver. Noe skal man da gjøre, og for tiden er bading utelukket. Jeg humper av sted som best jeg kan og sommeren er snart nesten over. Dårlige dager og litt bedre dager. Det er ikke spesielt varmt, ingen kortbuksesommer akkurat. Jeg begynte dagen optimistisk med shorts og singlett, det var et feilvalg. Genser og dongeri er bedre egnede klesplagg. I dag som i går.

Fjorden er urolig, pålandsvind. Den innbyr ikke til bading, verken for meg eller ungene. Men alltid fascinerende å se på.

Frokosten er unnagjort, ferskt brød med tomat og masse salt og pepper.  Det er fint å sitte på terrassen og se utover, med den uunnværlige kaffekoppen og dagens aviser. Av og til er det tilstrekkelig å høre på båtlyder og bølgelyder og vindlyder og måkelyder, men akkurat nå underholder Badly Drawn Boy meg fra sin plass i i-poddokkeren. Reiseradioen ble aldri et program for meg.

Kasper har fått morgenturen. Den er det ikke jeg som står for her på hytta, kveldsturene er mitt ansvar. Nå ligger han og sover, følger med, venter på at noe skal skje. Tenåringen har ikke stått opp. Det er jo ferie, og klokka er tross alt bare 11. Tiåringen er på rommet sitt, leker og koser seg slik tiåringer gjør. Det er som sagt ikke klima for bading denne sommeren, ennå. Fruen tømmer peisen for aske. Det fyres nemlig hver kveld her på hytta, fordi sommertemperaturene uteblir, men også fordi det er hyggelig.

Jeg var mye sprekere den uka vi var i Spania. Temperaturen spiller helt klart inn på funksjonsevnen min. Og på humøret. 30 grader i luften og bading i 25 graders middelhav hver dag var til å leve med for en skrøpelig skrott. Det skadet heller ikke at tilgangen til utmerkete matråvarer var upåklagelig.

A propos Spania: Iberiasneglene har gjort comeback denne sommeren. De siste par-tre årene har vi hatt et fastboende pinnsvin her. Pinnsvin spiser snegler, og alt har vært fryd og gammen, ikke noe problem med å gå barbeint i gresset om kveldene. Men nå er pinnsvinet altså borte og de ubudne gjestene har kommet tilbake. Kanskje har pinnsvin-naboen vår funnet seg en kjæreste et annet sted? Kanskje har han blitt påkjørt? Eller kanskje har han blitt kidnappet av snegleleie naboer?

Dumt er det i hvert fall at de i det hele tatt finnes her, derfor går jeg kveldsturer bevæpnet med saltbøsse. Naturens orden skal opprettholdes for enhver pris og jeg viser ingen nåde. Krypende innvandrere fra det sydlige Europa skal vi ikke ha noe av her på våre trakter. De ødelegger den norske sommeridyllen og fremkaller aggresjon og blodtørstighet hos oss innfødte. Egenskaper vi helst ikke vil vedkjenne oss i vårt harmoniske ferieparadis.

Kanskje vi burde finne et sted å internere sneglene, slik at de ikke er til sjenanse for oss som tross alt hører hjemme her? Det må da finnes en ledig tomt et sted? Nå vel, i påvente av en endelig løsning på problemet bidrar jeg og saltbøssa med vårt for å holde inntrengerne i sjakk. Slik opprettholder vi i hvert fall et minstemål av orden og renslighet på territoriet vårt.

Nå er det forresten tilløp til sol. Skyene sprekker opp, den grå himmelen blir blå. Havlydene har overtatt etter Badly Drawn Boy. Plutselig er alle samlet på terrassen. Med sommerprat og sommeraktiviteter. For det er mye som skal gjøres på den dag som denne: Se på fjordutsikten, drikke en kopp kaffe til, kontrollere at Strømstadferja er i rute, planlegge aktiviteter og middag for i morgen (familiedag på Kaupang før tyskerne kommer innom), sende tekstmeldinger, benytte anledningen til å spise en is nå som sola faktisk er fremme, børste hunden, gjøre ingenting, blåse opp luftmadrassene, lese Raymond Khouryboka mi, kanskje spille kubb med jentene.

Jeg humper som sagt av gårde som best jeg kan uten å ha blitt nevneverdig bedre. Dårlige dager og litt bedre dager. Dagen i dag er utvilsom i ferd med å bli en av de bedre. Jeg blir bedre av fjorden og den høye himmelen, av ferien, og ikke minst av sola som nettopp tittet frem. Men jentene kan sikkert lett slå meg i kubb nå, og det er jo bra, det også. For dem.

Nå er det forresten på tide å spille Beach Boys’ nyeste. That’s Why God Made the Radio er overraskende fin, og Beach Boys med bølgeskvulp og måkeskrik i bakgrunnen, det er sommermusikk, det!

Forresten, sommeren er ikke nesten over, den har nettopp begynt. Sjefsommeren kommer i begynnelsen av august den, og det er jo lenge til.